fredag 10. desember 2010

Jul i vårt hus


Alt nå er det tydelig at de søte små har visse motforestillinger mot at vi setter frem deres barnehageproduksjon til allmenn beskuelse. En ting er å stupe ned blant julepynten og hale frem kuler av silkepapir og limflekkede nisser, en annen side av saken er å stille det opp på hyller og skap. 
Og Fruen pakkker det ned igjen, for en viktig del av det å være barn er å vokse og utvikle seg og sine ferdigheter. Det kan være fint å se hvilke nivå man var på for mange år siden, men man må ikke nødvendigvis konfronteres med det hver dag.
Mor i Barndommens dal var en slik mor som klistret og limte og lagde julepynt med oss småjentene. Alt ble hengt opp, og år etter år ble huset dekorert med vindskeive lenker og ujevne korssting. Vel, det kom jo til et punkt hvor den oppvoksende slekt la ned veto, og bad om å bli spart for gjensynet med dorullnisser og klesklypeengler. Nå ligger sikkert denne dekoren fremdeles på loftet der oppe, og det blir en gang i tiden Fruens ansvar å fjerne disse utslagene av barnlig skaperglede. Det er vel bare julekrybben som fremdeles stilles frem, der vi av leire fremstilte Jesus og co. Den bærer preg av at Storesøster var eldre og er nøyaktig, mens FRuen hadde en mer fri tilnærming til det hele. Vi har derfor en jevn og fin Maria, en staselig Josef og et solid reivet Jesusbarn uten vanskapte lemmer, mens hyrdene er noe mer slitne og bærer preg av både et hardt liv blant sauene og en hardhendt skapelse i leire. 
Her lages det også julepynt, men i mindre mengder. Og selv om vi i januar tippet over fra en eske med pynt til to da vi pakket ned jula holder vi en ganske stram linje på hva som skal inn. 
Det er ennå lenge til julaften, og derfor også lenge til pynten skal opp. Men juletreet man anskaffet i London har allerede blitt prøveplassert her og der, for å se hvordan det tar seg ut. Men da Høvdingen mente det var for tidlig å pynte, og Queenie mente det var på tide å gi juletreet selskap med annen pynt, tok Fruen ansvar og fjernet stasen igjen. For jul er det ikke, ikke ennå. 

3 kommentarer:

  1. En lettelse å lese. Trodde nesten bare det var jeg som holder hardt på at det ikke er jul enda.

    Hilsen Åshild

    SvarSlett
  2. Den julekrybben hørtes veldig sjarmerende og fin ut! Og juletreet var lekkert! Her er det lite, om ikke null julepynt til nå. Og julenisser får hvertfall ikke komme frem før lille julaften:-) Vel, bortsett fra pepperkakehuset, da. Det bruker å flytte inn noen små mininisser dit.

    SvarSlett
  3. Åshild: Vi holder stand! Her er ikke jul.Men godt er det å se at vi er flere:)
    Eirin: Julekrybba har et utseende kun en mor kan elske ( jeg så den i helgen, og det er beklemmende nivåforskjell i leirebehandling og maling. )

    SvarSlett