onsdag 19. januar 2011

scener fra et hundeliv

Det skjer ikke så mye her for tiden. Matfar er bortreist, men tror dere jeg rykker oppover i systemet eller? Neida, jeg er bare en hund jeg. En tørrforglefsende hund.
For det første: det er en ledig plass ved middagsbordet. Hvis jeg fikk en pute eller to, eller et par tre bind av Dyrenes verden kunne jeg sittet der og konversert hyggelig istedenfor å ligge som en hund på gulvet.
For det andre: Det er vinter, det er kaldt, det er ledig sengeplass. Ser dere sammenhengen? Nei, jeg tenkte meg det. Det gjør ikke matmor heller. I buret sier hun hver kveld, selv om jeg står halvveis oppi trappa og ser ynkelig ut. I buret du liksom, skulle likt å vite hvordan hun ville likt å sove i et bur?
For det tredje: I går, da gråt jeg nesten altså. For da vi gikk tur, hun på fortauet og jeg oppå brøytekanten slik at vi kan snakke sammen, da hadde vi det riktig så hyggelig. Helt til jeg tenkte at jeg kunne rulle meg litt i snøen. Det var så fint, snøen var hard og glatt, og jeg kunne rulle så masse jeg ville uten å være redd for å gå gjennom  masse løssnø. Og da skjedde det; jeg kom for langt ut på kanten, skled ned på fortauet og landet rett på rompa. Det var faktisk ikke det minste morsomt. Det var det ikke.
For det fjerde: disse heklenålene, strikkepinnene og synålene matmor legger fra seg overalt, de kan faktisk skade de små potene mine. Derfor ligger jeg helst trygt i sofahjørnet mitt, og passer på at hun ikke strør om seg med nåler der. Men bare vent, jeg skal fortelle det til matfar når han kommer hjem. Jeg skal finne en måte. Det må jo være en annen måte å bruke dette tastaturet på enn å spise opp de bokstavknottene?
For det femte: Det er mange år siden jeg spiste de knottene altså. Det var da jeg var ung...

5 kommentarer:

  1. Forstår deg så godt, her prøver jeg å gjemme meg langt ned i kurven under nøster og strikketøy,men blir som regel oppdaget og kastet ut hver kveld og må overnatte i garasjen. Men på dagtid hender det at jeg er så heldig at jeg får sitte å se på dataskjermen når matmor er på nettet. Det hender faktisk at jeg får se en og annen filmsnutt med fugler eller mus i hovedrollene, får du lov til det?
    Mange hilsen fra Gråpus.
    (med hjelp av matmor; brodøsen)

    SvarSlett
  2. ja, jeg synes du skal fortelle matfaren din hva som skjer når han er borte. Da vil han nok ta tak i tingene tenker jeg. Usikker på om du vil få overnatte i senga da, men: Jeg sover aldri i sengene jeg, tør ikke gå opp trappa. Menneskesøsknene mine lokker med kyllingbiter og annet snadder, men det er åpent mellom trinnene, de er glatte....skummelt. Tror menneskene mine er såpass svake for vakre, snille, søte meg at jeg hadde fått lov:) Synes godt de kan bære meg opp altså....det skjer ikke. Ha en dag full av opplevelser:)

    Voff og sleik fra Kira:) Matmor hilser:)

    SvarSlett
  3. Stilig hund-og matmor, aner det meg.
    :)

    SvarSlett
  4. Gråpus: Nei, jeg har ikke sett sånne filmer, men noen ganger ser jeg Animal planet på tv. Det er ganske spennende.
    Kira: Han er hjemme nå, og jeg skal prøve å formidle litt av det jeg sliter med. Jeg har noen venner som heller ikke liker sånne åpne trapper, selv hopper jeg opp og ned. Brae prøv, det går bedre og bedre:)
    Bondekona: Jeg er mye stiligere enn matmor!

    SvarSlett
  5. Dakkars Laika... Tenk å IKKE få sove i senga til flokklederen.
    Der ligger jeg stortsett hver natt, men blir det for varmt under dyna blir det "ludde-kurven" på gulvet.
    Jeg er ikke så opptatt av pc-en bare jeg får ligge på fanget til vaktmesteren mens han sørfer på ting vi trenger til campingen..

    Tommy the Poodle

    SvarSlett