tirsdag 1. november 2011

hva er en gammel / ekte bunad?


Det har gått flere bølger av bunadbegeistring over landet vårt, bølger der ønsket om en bygd - en bunad tidvis har vært større enn behovet for tydelig tilhørighet og lokal draktskikk. Noen daler har holdt strengt på gamle tradisjoner, både av respekt for disse tradisjonene og fordi de har vært lite påvirket av impulser utenfra. Man kan for eksempel se på Gudbrandsdalen, der det kom jernbane relativt tidlig. Dette førte til at det i hoveddalen kom turister i byklær og flere av de som reiste ut kom oftere tilbake. I sidedalene var det mindre gjennomstrømming av folk, noe som påvirket både dialektene som holdt seg lenger uten påvirkning utenfra og hvordan folk gikk kledd.
Det finnes en inndeling av bunadene våre, der fem kategorier forklarer forskjellen mellom de ulike draktene. Noen ville kanskje mene at en bunad i kategori 1 er finere enn en i kategori 5, ettersom førstnevnte er akkurat slik mange gikk kledd mens den siste kategorien er fritt komponerte drakter.
Men, de fleste bunadene våre er femmere, og mange synes de er de fineste ettersom de ofte er rikt brodert og oppfyller flere av nåtidens forventninger om farger som går ton-i-ton og mye sølv.
For det var ikke vanlig å gå med overbroderte klær, broderiene befant seg gjerne på et sjal, en løslomme, et forkle eller i som i Telemark - på sokkene. Heller ikke gikk alle emd hvite skjorter til hverdags, eller tre søljer og mansjettknapper i blankt sølv. Da som nå ble klesskikk tilpasset arbeidsdagen.
Noen, som Fruen, velger av ulike årsaker å fortsette å gå rundt i råndastakk i godt voksen alder, knytte på seg skaut og leve lykkelig med penger i stikklomme på innsiden av stakken eller trygt og varmt forvart i en sko, mens andre går over til brodert festbunad med snerten lue og løslomme hvor man kan oppbevare livsviktighetene. Det finnes ikke noe rett og galt her, det finnes bare frihet til å velge.

1. Bunader som representerer siste ledd i ei folkedraktutvikling.
Folkedrakta, særleg til fest- og høgtidsbruk, fekk etterkvart ny interesse og funksjon som bunad, utan å ha gått ut av bruk.

2. Bunader som har bakgrunn i ei folkedrakt som var gått av bruk, men som ikkje var gløymd. Til tross for at folkedrakta hadde gått ut av bruk, visste mange korleis den hadde vore i store drag. Til dels laga ein nye plagg etter dette og til dels brukte ein gamle plagg.

3. Bunader som er systematisk rekonstruerte på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, frå same område, periode og drakttype.
Desse bunadane er rekonstruert frå ei folkedrakt etter at denne var gått ut av bruk. I rekonstruksjonsprosessen har ein nytta kjelder som fortel om drakttypen, t.d. skriftlege opplysningar, biletstoff og munnleg tradisjon.

4. Bunader som er laga på grunnlag av eit tilfeldig og mangelfullt gammalt draktmateriale. Dei delane ein ikkje fann førebilete til, har ein utforma i stil med resten av drakta.

5. Bunader som heilt eller delvis er fritt komponerte.
Enkelte av desse har trekk frå folkedraktmaterialet, medan andre har henta inspirasjon frå ulike typar gjenstandar eller plagg.


Oversikten over de ulike kategoriene er lånt fra hjemmesiden til Norsk Institutt for bunad og folkedrakt, det som tidligere het Bunad- og folkedraktrådet. 

Det hender kunder kommer med gamle bunader som skal syes om, bunader de mener er veldig, veldig gamle ettersom de er arv etter bestemor som ble født i 1905 eller deromkring. Da er det ikke alltid så hyggelig å fortelle at de står med en drakt som ble utarbeidet i 1957 og at ingen i slekta kunne vært i stand til å kle på seg noe lignende da kong Haakon steg i land på Honnørbrygga i 1907. Da kan man hånlig klaske bunadleksikonet i bordet og påvise opplagte brister i logistikken. Eller man kan snakke om løst og fast før man kommer inn på sannsynligheten for at bestemor anskaffet bunad til sønnens konfirmasjon, eller sønnesønnens dåp og ikke til sin egen dåp...





5 kommentarer:

  1. Artig og interessant. Min datter bruker bunad/folkedrakt fra kategori 1 (Flesberg), men min tilhører nok nr 4. Det ble funnet ei lue eller lomme og så har man tegnet ei drakt. Men det er herfra jeg er, så det finnes ikke noen annen for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er visst bare de samiske draktene som tilhører kategori 1. Eller tar jeg feil?

      Slett
    2. Råndastakk fra Gudbrandsdalen, enkelte stakker fra Hallingdal, Setesdalsbunadene og stakk og liv fra Telemark er også kategori 1.

      Slett
  2. Hm, da lurer jeg på hvilken kategori Hallingbunaden er i?

    SvarSlett
  3. Åshild: Det er mnage fine i kategori 4. Det viktigste er at man føler tilhørighet.
    Gunn Beate: De er vel fine eksempler på kategori 1.

    SvarSlett