fredag 30. november 2012

Anders eller Alessi?


For noen år siden holdt jeg et foredrag om bunadens virkelige verdi og affeksjonsverdi. I den anledning var jeg så heldig å få låne en logo-veske av en venninne, og presenterte denne ved siden av en komplett råndastakk bestående av stakk og liv, forkle, skjorte, en sølje, mansjettknapper, strømper og sko. Riktignok ikke håndsydd og hjemmevevd, men en komplett bunad.
Og da kan man stille seg selv, og andre, det betimelige spørsmål; hvem er mest verdt? Eller hva...
Skal timene til en håndverker være mindre verdt og lavere priset enn timene til en ingeniør? Og er det riktig at et stettefat fra en norsk håndverker koster mindre enn et formstøpt italiensk metallfat?
Er det viktigere for oss at produsenten er kjent, eller anerkjent, enn selve formen eller designet om det er et ord som ligger bedre i munnen?
Vi påberoper oss en enorm stolthet i det å være norske, med alt det innebærer av særheter og uvaner. Men hvis det er så viktig å hegne om kulturarv og identitet; hvordor da denne motviljen mot å betale for norsk tradisjonshåndverk?
Selvsagt kan ikke et par håndstrikkede votter i ren ull sammenlignes med et par masseproduserte i syntetisk garn og der vil det alltid ligge en prisforskjell. Men om du står og napper i en hjemmestrikket lue på en julemesse og synes den er skammelig dyr...Hva ville du vært villig til å betale for en lue med en lett gjenkjennelig logo i en butikk?  En side av saken er om man selv strikker, hekelr, spikker og flikker. Da kan man kanskje tenke at nei, dette kan jeg lage selv. Det trenger jeg ikke bruke penger på.
Men vi andre, vi som ikke setter opp renning og vever bordløper, eller dreier løvtynne boller og fat. Har vi noen grunn til å tro at dette fantastiske håndverket vi står og ser på er groteskt overpriset fra en frekk produsent? Eller er det mer sannsynlig at produsenten har kjørt prisen helt i bunn for å i det hele tatt ha mulighet til å få solgt varene sine?



Disse vottene, i størrelse baby, koster mindre enn en flaske neglelakk... Nå vet ikke jeg veldig mye om hvor lang tid det tar å lage selve flaska, blande ingredienser, helle over på flaska, sette på kork og transportere dette flytende gull til butikk. Men. Jeg vet ganske godt hvor lang tid det tar å;
strikke to votter med tomler i størrelse bitteliten, tove i maskin, tørke. Og i tillegg skal du kjøpe garn.



Denne helgen er det utallige julemesser i vårt langstrakte land. Husflidslag, bygdekvinnelag, sanitetsforeninger og andre organisasjoner og arbeidsstuer har jobbet mot denne helgen og er nå klar bak benker og bord med det de har å selge.

Hvis du står der som kunde:
- Tenk på tiden som ligger bak det heklede skjerfet, de tovede  tøflene med skinnsåler, lysestakene i tre, og keramikknissene. Hva tror du produsenten får i timen? 
Og hvis du står der som selger:
Husk at du og tiden din er verdifull. Selv om du har valgt å jobbe med håndverk, enten som yrke eller som hobby, bety ikke dette at du fortjener en timelønn på kr 7, 35 eller der omkring. 



10 kommentarer:

  1. Godt sagt! denne dele eg på fjesboka til mine venner..... klem og god helg ifra Bente

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det er veldig hyggelig når noen deler:-)
      God helg til deg også.

      Slett
  2. Vet du, av og til foretrekker jeg å gi bort tingene mine istedet for å få 7,50 i timen. Ikke sånn at jeg gir bort alt folk spør om å få kjøpe, men det føles bedre å gi det i presang til noen jeg vet setter pris på det, bryllupspresang, rund dag, andre anledninger, enn å ha stått og jobbet for mindre enn en kaffekopp i timen for noen som tjener fem ganger så mye som jeg gjør i løpet av et år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør jeg også...Eller så lar jeg det ligge et års tid, eller så pass lenge at jeg har glemt hvor lang tid jeg brukte på å strikke/brodere og så er det kjærkomne penger likevel.
      Dette gjelder selvsagt ikke bunader, det kan jeg ikke la ligge til modning.

      Slett
  3. Bra og viktig.

    Jeg er ofte overrasket over prisene - den andre veien, hvor er lønnen? Garn og stoff er dyrt.

    Jeg hekler mye grytekluter, men fant ut at jeg ikke kan selge - for bare garnet koster minst 80 kr.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har en mistanke om at en del av produsentene ikke tør å ta seg betalt. Mange av de er hyggelige eldre damer som er livredde for å virke frempå og pushy, og det kan de gjøre hvid de priser varene sine høyere enn de andre damenes produkter. Og så er det en ide om at det er bedr eå få solgt til gi-bort-pris enn å måtte pakke sammen og ta med hjem igjen.

      Slett
  4. Godt skrevet!
    Jeg er ofte overraska over lave priser på hjemmestrikka votter, sokker og den slags. Ikke særlig med timelønn i det hele tatt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, timelønn kan vi bare glemme...Jeg er innom Epla innimellom, og har en gangende mistanke om at det også der er slik som på julemessene , det billigste går først.

      Slett
  5. Dette var rette ord i rett tid Barbro. Vi opplever det samme hver gang vi prøver å selge noe "hjemmegjort". Jeg prøvde å fortelle en hvor mye jeg hadde igjen når jeg solgte ett par sokker - og da fikk jeg et svar som jeg tolket som at betalingen var mer enn god nok - eller "skal du ha betaling for å sitte i ro og strikke" Tror vi får lage ett felles merke til våre handarbeide - og skru opp prisene - da blir det sving på sakene tenker jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje vi skulle gjort det? Satt priser som fortjent?

      Neste års husflidsmesse?

      Slett