fredag 23. november 2012

hjemmelaget eller ferdigkjøpt?


Det er lenge til det blir jul i stua, men i går ble det i det minste flettet julekurver til den store gullmedalje.

Ettersom Fruen omsider, med god hjelp av Høvdingen, fikk dreisen på dette er det klinkende klart at vi i år kommer til å dekorere eget juletre med slik pynt. Denne gjenoppdagede flettegleden, kombinert med en del planløse vandringer i (altfor tidlig ) julepyntede butikker har ført til litt tanker rundt dette med pynt.
For;
Vi får så mange gode tips til hva vi kan kjøpe, hvilke fargetoner julen bør være i i år, hvilke trender som er in og hva som er ut. Vi kan se at nostalgisk jul innebærer skjøre ( som i tynne ) og vakre glasskuler, røde sløyfer og kvisthjerter, mens den moderne versjonen kan være hvit og sølvfarget.
Men hvor ble de av, barndommens kvelder og helger med masseproduksjon av dorullnisser, lenker i glanspapir, kremmerhus og annen pynt med en umiskjennelig hjemmelaget finish?

Skal alt dette bli overtatt av ferdigpakker fra hobbybutikker hvor du får nøyaktig tilmålt materiale til tre produkt og all kreativitet er ferdig plastpakket?
Selvsagt er det lettvint, du slipper å sitte på et lager av filtbiter, trådstumper, umake knapper og piperensere. Og om du ikke er mer enn måtelig glad i å lage noe med hendene slipper du lett unna når pakken er tom.
Men hva skjer den dagen avkommet kjeder seg og har lyst til å lage noe? Hadde det ikke vært kjekt å kunne finne fram litt småsaker og ha et aldri så lite hobbyverksted på kjøkkenet?
Eller om du går for den moderne, trendy versjonen av jul; hva gjør man da med vindskeive produkter fra barn og barnebarn? Kan man bare pakke ned minnene, gleden og forventningen som ligger i denne pynten? Og dette er kanskje noe av det viktigste; hva skjer med den iboende kreativiteten hos barn hvis den aldri får utløp noe sted?

Noen av det Fruen legger vekt på i arbeidet med barn og husflid er gleden i å lage, gleden i  lære og - gleden i å se resultat og utvikling i det man gjør. Og noen ganger sammenligner man i vilden sky - du løper ikke maraton første gang du trekker i joggeskoene, eller baker en tre-etasjes bryllupskake første gang du er på et kjøkken. Du kan heller ikke forvente å få et aldeles nydelig og særdeles salgbart pannebånd første gang du strikker. Faktisk kan det hende du ender opp med et armbånd der vi syr på perler for å dekke hull og hopp.
Og det er helt greit. Det er bedre med et ferdig armbånd enn et halvferdig og forhatt pannebånd.
Det er bedre med en tenåring som selv pakker ned pynten fra barnehagen enn at mor sorterer det ut til fordel for trendnisser og annet ferdigkjøpt.
Alt trenger ikke være perfekt, symmetrisk og masseprodusert. Noe skal være en begynnelse også.

Det er en måned til jul.
Hvorfor ikke sette av litt tid til et juleverksted der man prøver seg på noen av barndommens spesialiteter? Det viste seg å være ganske morsomt!

PS: et tips helt på tampen. Hvis du, som Fruen, sliter med å huske detaljene på noe av denne pynten kan det være lurt å øve litt før du setter i gang sammen med de søte små. Førjulsstria er definitivt ikke tiden på året hvor de er mest tålmodige...


6 kommentarer:

  1. Jeg skulle ønske jeg husket hvordan jeg flettet kurver. Og jada, jeg har lest oppskrifter og sett tegninger en apekatt hadde forstått. Faren min kan, men det toget har gått at han skal vise meg.
    Glanspapirlenker er nok mer min greie...

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje er dette en mannegreie? jeg måtte ty til hjelp fra mannen i huset:-)

      Jeg brukte laaaang tid, og de der tegningene var ikke til mye hjelp. Eller, det var et par detaljer de godt kunne tatt med. jeg lurer på å lage en liten gjør-det-selv-greie på kurvfletting ( eplekjekk nå som jeg har skjønt greia)

      Slett
  2. Det er lenge siden det var fletta kurver på juletreet, men vi bytter iallefall ikke pynten ut - den er kommet for å bli. Jeg blir så matt av alt (skrekkelig) som kan kjøpes. og gidder ikke en gang å se på.

    SvarSlett
    Svar
    1. What, ingen turkise basuner og sølvrosa sko på treet?
      Jeg er enig, det er mye merkelig og mye som er mindre pent. Men noen ganger oppdager ungene, særlig jentungen, skatter som MÅ være med i det gode juleselskap. Så det kommer litt ræl i huset i ny og ne, og så forsvinner det ut bakveien når jeg rydder ut jula. Det gjør jeg nemlig alene.

      Slett
    2. Et godt uttrykk fra barndommen min, om jålete damer, er: Hun ser ut som et juletre. Og sånn liker jeg at juletreet mitt ser ut. Pynta til trengsel med alt vi liker. Hos oss er det ikke stylist-juletre, men veldig veldig koselig med alle ting ungene har laget gjennom alle år, vindskeive nisser, skjeløyde engler. Det er kjempekoselig! Det er et juletre fullt av kjærlighet.
      Nå vil ikke ungene mine lage julepynt lenger, men jeg får dem med på å bake litt. Det er juleverkstedet til familien vår nå.

      Slett
    3. Det uttrykket bruker vi også! Første gang jeg hørte det var i et utsagn fra Sonja Henie: jeg er et juletre, jeg har alltid vært et juletre og jeg vil alltid være et juletre!
      Jeg tror det må ha vært en kommentar til at hun ofte stilte i hvit pels og diamanter når hun møtte kunstnere på det glade sekstitall...

      Det var mer juleverksted her også før, det blir baking og pynting. men jeg har kjøpt inn glanspapir og skal absolutt flette kurver, nå som jeg omsider har skjønt hvordan man gjør det...

      Slett