fredag 28. mars 2014

Bare bla opp, opp og enda mer opp?

Jeg skrev i går om dette med at bunad ansees som styggdyrt. Og ja, selv om en bunad kan brukes i mange år og kanskje i flere generasjoner så handler det om mye penger når en komplett bunad skal i hus.
I går brukte jeg 28000 som pris for en komplett bunad. I dag skal vi se litt nærmere på hva dette innebærer, og hvordan du kan slippe unna med lavere pris uten å handle Kinabunad.
Jeg kommer ikke til å gå inn på eksakte summer i hvert punkt, siden dette vil variere.

Aller først, og dette er viktig: Planlegg!
Bunad er sjelden impulskjøp. Jada. Vi har vært borti kunder som insisterer på å kjøpe utstillingsmodellen kvart på stengetid 16.mai, men de er i mindretall.
Vi andre planlegger, vi kjøper litt underveis og fordeler utgiftene.

La oss si at du har en kommende konfirmant?
Dette vet du jo ganske god tid i forveien. Hva med å kjøpe materialpakken fire-fem år før, vel å merke hvis det ikke er en modell med fasongklippet liv. Kjøp skjortepakke, forkle og sjal når det passer. Hvis det ikke er samme stoff i alle plaggdelene kan du vanligvis fordele innkjøpene.


Er det opprinnelig en dyr linskjorte til bunaden og du mistenker at pikebarnet er langt fra utvokst - sjekk om det finnes et rimeligere alternativ i bomull. Det finnes alltid anledninger for gaver etter konfirmasjon også.

Bunadsølv må til. Men trenger hun absolutt alt? Sølvbelte på konfirmanter er helt unødvendig. Gode gamle stoffbelter er minst like fint der det er historisk korrekt, andre bunader er belteløse og fine. Tre søljer på spe og spinkel pike? Det er ikke sikkert det er plass, rett og slett. Begynn med to.
Og husk, sølv taper seg verdi. Det er trist og leit når det er innkjøpt , men du kan utnytte dette ved å handle inn i ordentlige bruktbutikker eller hos antikvitetsforhandlere. Arvesølv er fint, da kan man også kjøpe brukt.



Sko? Ja, kjøp gode bunadsko. Dette er sko du ikke går med så ofte, så ikke tro at de går seg til. De skal passe med en gang.

Strømper? Det finnes dyre bunadstrømper og ditto strømpebukser. Det finnes også rimeligere alternativ i kjedebutikker. Gå for høy tetthet og styr unna glans, glitter og annen pynt.

De fleste bunader har ytterplagg. Jeg anbefaler ofte å vente med trøya hvis kunden er konfirmant. Trøyer er vanskelige å sy om i særlig grad. Kjøp materialpakken når det passer og la den ligge.

Nå har vi snakket om innkjøpene, med utgangspunkt i at du skal lage noe selv eller få sydd hos en annen enn forhandleren du kjøper materialer hos. Men om du nå skal bestille hele bunaden ferdig et sted så vil det være bestillingstid og delinnbetalinger. Noe betales ved bestilling, noe ved prøving og noe ved henting. Dette kan gå over et år eller mer, og utgiftene fordeler seg pent utover et lengre tidsrom. Og den der sparekontoen, den kan like gjerne brukes til bunad som til mye annet.


Og til slutt:  sy selv da vel!
Finn et bunadkurs nær deg, meld deg på og skap noe du har glede av i mange år. Kanskje vil du brodere og montere alt selv? Kanskje vil du brodere, men ikke montere? Eller omvendt...
La konfirmanten knytte knutene på sjalet selv, eller sy perlearbeidene...

Bruk tiden på å planlegge og gjennomføre og gled deg til å se bunaden i bruk.
Og husk at bunad skal ikke handle om å ha mest penger, mest sølv og mest bling. Bunad handler om mye annet; tradisjoner, håndverk, tilhørighet. Sånn som er viktigere enn å bare være fin utenpå.


4 kommentarer:

  1. Hei, med 3 jenter som alle skal ha bunad til konfirmasjon opprettet vi en egen bunadsparekonto fra de var små... Veldig behagelig :-)

    SvarSlett
  2. Eg er en av 3 søstre som fikk "fineste" varianten av rogalandsbunaden til konfirmasjonen. Fordi mvår mamma alltid har hatt lyst på bunad, skulle vi få de flotteste og dyreste stoffvariantene og sølvet. Og i vår familie, med 4 barn og mamma som var hjemmeværende, hadde det aldri vært løselig økonomisk hvis det ikke var gjort slik: fra ca 10års alder begynnte vi jentene å få bunadssølv til bursdager og jul, ifra bestreforelder. Broderipakken ble kjøpt flere år i forkant og brodert av en kusine av pappa. Eg broderte mi egen skjorte (billig bomullvariant, påtegnet motiv, ikke tellesøm) og mamma monterte den. Det var bare selve monteringen som ble satt bort til fremede. Og samme mal ble brukt på mine søstres bunader, med unntak av at de ikke broderte selv, og at jeg monterte min første bunad til min søster Siv.
    Sølvbelte har eg enda ikke, selv om eg nå har investert i skinnbelte. Har fremdeles bomullskjorta, men den er forliten så nå er matrialer til linskjorte med tellesøm innkjøpt. Men så er det og 29 år(!) siden eg blei konfirmert.
    Men eg ser jo, nå som eg syr bunader for andre, at de kommer med komplette pakker, innkjøpt rett før de kommer til meg før montering. Og broderiene kanskje eg må vente på. Det er bare untaksvis dette er klart i god tid...

    SvarSlett
  3. Eg held på med bunad til sonen min som skal konfirmerast sist i april (veldig kjekt at gutar og vil ha bunad!). Sidan gutar stort sett ikkje er ferdig utvaksen når dei er konfirmant, så er det vel hakket verre å få bunad som passar seinare og. Eg har løyst dette med å finna ein annan variant av Fanabunaden som for meg vart billigare. Den kan nok lønna seg for fleire å sjå seg litt om etter variantar eller kanskje "kvardagsutgåver" av bunaden dei ynskjer seg. Til herrebunaden frå Fana går det an å byte ut vestar og jakke med ei strikketrøye. Trøya er ikkje råd å kjøpa på Husfliden, men den er nesten berre rillestrikk, så det er ikkje vanskeleg. Her har eg vel brukt omlag 500 kroner på garn. Eg har kjøpt tinnknappar til trøya, sølvknappar kan koma med tid og stunder. Utanpå trøya skal han ha broderte bukseselar. Dei er broderte med korssting på fin lin. Eg kjøpte materialpakke på Husfliden til omlag 300 kroner, og med ein ferdigpris på 8000,- så er det mykje pengar spart. Hverken trøya eller bukseselane er vanskeleg å få til, men det tek litt tid. Bukse er målsaum, og vert laga av dei som kan slikt, og skjorta kjøper eg og ferdig. Det kjekkaste er likevel ikkje alle pengane eg har spart på å gjera delar av arbeidet sjølv, men å få sjå ein staseleg konfirmant i bunad som eg sjølv har laga. Eg veit og at konfirmanten sjølv synest det er stas at det er mora som har laga noko spesielt til han. Eg trur det er mange fleire som kan gjere litt sjølv, men det nyttar jo ikkje å byrje nokre veker før ein treng plagga. Om nokon vil sjå kva eg held på med, så finn de det her http://hummknitting.blogspot.no/2014/02/bunad-del-2.html

    SvarSlett
  4. Hva syns du om argumenter som "At bunadene broderes i Kina er da ikke noe minus? De har broderingstradisjoner som går hundresvis av år lenger bakover enn den norske."?

    SvarSlett