onsdag 2. april 2014

Fru smilesint og andre kandidater for leggspark

Hun var smilende men sint, og hun stod med ujevne mellomrom og ventet på å slippe inn i forretningen med en gang vi åpnet dørene. Som troll i eske dukket hun opp med et aggressivt lite smil som avdekket ekstremt krote og jevne tenner. Hun hadde et hav av tid og et arsenal av spissfindige spørsmål om stinglengder & -bredder, nåltykkelser og personlige, faglige og kryssmuterte preferanser angående hekter i størrelse to eller tre.
Hun var en kunde som raserte enhver dag og som jeg på ingen som helst måte klarte å like. Hun fikk hjelp og svar på spørsmål. Hun fikk deponere og vi var på alle måter imøtekommende. Men samme hva vi gjorde, og om vi så hadde gått på hendene rundt kvartalet så ville det aldri vært godt nok. Særlig ikke når jeg stod bak disken. Hvis hun andre stod der var det smil og armklapp, tilnærmet fnising og olme sideblikk bortover mot meg som stod duknakket og sorterte sølvknapper.
Etterhvert overtok kollegaen dama helt. Smilesint er her, freste jeg, og forsvant opp på kontoret eller ned i hvelvet.

Det vil alltid være kunder som en kollega samarbeider godt med, mens du selv ender i en blindgate hvor alt blir galt. Eller omvendt. Kanskje er det bare deg den vanskelige kunden kan snakke med, mens alle andre i butikken er tanketomme fjols. Det skifter. Det kan handle om fagkunnskap, dialekt eller det udefinerbare som kalles kjemi. Noen mennesker liker du, andre ikke. Og noen mennesker liker deg kjempegodt, mens du mest av alt vil gå i hi når de nærmer seg.

Dette er greit nok i en butikk. Ikke slik at du skal vise kunden hva du synes, men om det virkelig skjærer seg så kan du få en annen til å overta. Men overalt i livet kan du risikere å treffe mennesker du mest av alt har lyst til å sparke hardt på skinneleggen. Selvsagt sjeldnere når vi blir eldre og får bedre impulskontroll, men de er der.
Noen ganger står de utenfor systua med en bunad du skal sy om...

Og hva gjør du da? Alene med en kunde du skal jobbe sammen med over tid, et menneske som du ikke klarer å veksle to setninger med uten å enten si noe helt hemningsløst upassende, fnise hysterisk, eller på andre måter virke helt blåst. Du kan være sikker på at om du for en gangs skyld skal stikke en kunde med de lange sknappenålene så vil det være denne. Om du glemmer en prøving er det denne kunden som står på døra den morgenen du har jobbe-først-dusje-senere-dagen.  Det blir aldri bra nok.

Da er det lov å savne et større arbeidsmiljø. Og det er lov å ringe en kollega på andre siden av Tigerstaden og lufte sin frustrasjon. Og når man har gjort det, kan man starte operasjon snu en kunde.

Hva det er?
Såre enkelt - lek at dette mennesket er utplassert av høyere makter, for eksempel en offentlig instans som skal innstille deg til håndverkernes Nobelpris og derfor sjekker din egnethet. Kjør på med sjarm, oppfølging og faglig urokkelighet.
Tro meg  - det virker.

Og om det ikke virker? Send ham eller henne videre ved første og beste anledning.

Og fru Smilesint? Hun så jeg på toget her forleden. Men hun så ikke meg, for jeg skled så langt ned i setet man komme kan. Dessuten er det ganske mange år siden jeg rødlugget og nysminket stod og solgte broderigarn og beltestøler der inne i Tigerstaden. Og om hun hadde kjent meg igjen? Det er ikke sikkert hun ville snakket med meg heller. For alt jeg vet husker hun meg som Frøken snurpetrut...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar