om sauer og sånn

 

Dere, jeg lurte på noe;

For det første, drikker dere vann med rusk og rask oppi? Da mener jeg ikke sånn bloggervann med agurk og sitron, men sånn med små kvister og blader og insektbein? 

Tenkte meg det ja. 

Ikke jeg heller. Vann skal være rent og friskt og helst serveres sammen med et velsmakende måltid. Er det for mye å be om? 

Noen ganger prøver jeg, jeg vil jo så gjerne være tøff og stor. Men så ser jeg noe bøss og da klarer jeg ikke altså...da vil jeg heller tørste. 

Nå mener noen i familien at dette er særheter og jåleri. Dette begrunner de med at jeg flere ganger i sommer passerte tyste sauer på tre-fire meters avstand uten å se disse forbaska  beistene. Jeg ser ikke sammenhengen jeg. Hvis menn kan ha selektiv hørsel kan vel ei stakkars tispe ha selektivt syn? Et annet argument er min velvilje når det gjelder å klemme meg ned i myrsøkk og vannpytter. Som om det er noen sammenheng der? Jeg tror ikke disse menneskene drikker badevannet sitt akkurat...

Så altså. Synes dere jeg er sær? Og må man egentlig bry seg om disse sauedyrene? De er da ikke søte i det hele tatt.

xoxo

Laika

PS. Angående drikkevaner altså. Eventuelle andre særheter trenger vi ikke fokusere på. Ikke i dag. Det er tross alt sol. 

 

Ohoi, matmor hilser og sier at de er riktig så flinke til å skifte vann altså så jeg tørster ikke mer enn noen minutter i ny og ne. Hun hevder også at om jeg ble virelig tørst så ville jeg nok drukket med myggbein og det hele, men det er jeg ikke helt enig i altså.