onsdag 13. desember 2017

montering av pepperkakehus





Har du, som meg, stått med et vaklevorent pepperkakehus, svidde fingre og smeltet og deretter stivnet sukker over kjøkkenbenken? Har du, som meg, sverget at dette aldri mer skal skje? Aldri mer pepperkakehus, brent sukker og såre fingertupper?
For noen år siden ringte en tante og gav meg følgende geniale råd: dropp sukkeret og bruk Smørbukk-karameller:
Halvsmelt karameller til tyktflytende og seig konsistens i stekepanne. Dypp enkelt og greit det som skal festes i massen og klem sidene sammen. Fordelen er at det ikke spruter, og hvis massen stivner kan du fort smelte den på nytt.
Og når du har satt sammen to vegger vil det magiske skje:
Karamellene blir karameller igjen, huset er supersolid, muligheten for brannsår er kraftig redusert og det som blir til overs smaker mye bedre enn svidd sukker.

Og forresten, hvis du,  som meg, ikke har de voldsomme ambisjonene om arkitektoniske mesterverk og heller går for et flatpakket ferdighus...kjøp to. Det vil alltid være minst en smadret del og innen du kommer tilbake til butikken er de garantert utsolgt.




Bilder fra fjorårets pepperkakehuspynting... Formene til de små husene kjøpte jeg på orkestertur til Tyskland for noen år siden og har blitt en hyggelig del av julepynten ( nei,nei, jeg var var i foreldregruppa, jeg spiller bare lotto og knapt nok det).
Byggesettet er fra en eller annen matbutikk og var for en gangs skyld skadefritt.

Og dere - ha en fin adventstid!

mandag 11. desember 2017

Flettet julekurv

For noen år siden måtte jeg med skam erkjenne at et og annet av barnelærdommen hadde gått tapt, og jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på hvordan jeg for noen decennier siden flettet julekurver.
At jeg lærte dette i tide til å innvie tolv ivrige unger i kunsten skyldes to ting:
1. Jeg måtte, rett og slett
og 
2. En tålmodig Høvding med god hukommelse
Kanskje aller mest punkt 2...
Men, det jeg savnet i min jakt på flettede julekurver var en aldri så liten trinnvis forklaring, for oss som ikke har svennebrev som kurvmakere eller er intenst inne i tradisjonell julepynt. 
Og med dette i bakhodet, en kombinasjon av det jeg savnet og det jeg ikke skjønte på egen hånd har jeg satt sammen en liten guide:


1. Lag en mal. Det viktige her er at avstanden fra C til D er like stor, eller helst et par millimeter større enn avstand A til B. Hvis det er omvendt har du ikke mulighet for å trykke den ene delen inn i den andre og du ender opp med en julekurv som sårt trenger en runde under strykejernet ( anbefales forøvrig ikke).

2. Klipp to deler, mot brett i papiret.


3. Begynn fletting. Over, under, sjekk at baksiden blir lik forsiden og at kurven kan åpnes. Hvis noe ser galt ut; begynn på nytt.


4. Jo flere hakk/åpninger du klipper innover jo flere fletninger får du. Et tips kan være å begynne i det små og øke ambisjonsnivået etterhvert.


5. Det er alltid litt fiklete å få den siste remsa gjennom. Og det kan føles som om den bare svever fritt uten å holde de to delene sammen. Ta det helt med ro, når naboen smetter på plass sitter kurva som et skudd og du kan begynne på neste!



Denne stakkaren mangler hank.
Hanken bør være såpass lang at du fint får festet kurva på en grein på juletreet, og passe tykk. Og ja, det er sikkert dumt å si passe tykk, men det er ikke fint med en kjempebred hank på en liten kurv, og en trådtynn hank på en solid kurv ser ikke alltid særlig tillitvekkende ut heller.

hanken festes på innsiden, bruk limstift eller en liten bit med tape.

Det er noen år siden sist jeg kjøpte glanspapir, og derfor var det litt spennende å se på utvalget. Dere vet; skiftende tider, skiftende trender.
Det gjelder tydeligvis ikke glanspapir. Det var nøyaktig de samme fargene som før. Men om du ikke lar deg imponere over fargeutvalget kan du selvsagt bruke annet papir, eller filt. Eller bånd? Hva med never?
Metervare går også an, men da bør du stive opp stoffets vrangside slik at det ikke frynser seg fullstendig opp.

PS.
Innlegget er resirkulert, det har blitt brukt  i desember 2012.

søndag 10. desember 2017

bakedag

      

  

Jeg ligger etter skjema, men trøster meg med at jeg lå enda lenger etter i dag tidlig.
 Nå har jeg  ihvertfall to slag ferdig og nyvaska kjøkkengardiner. 
Vi når sjelden syv slag, og aldri de magiske tolv, men vi baker litt etter tradisjoner og litt etter hva vi har lyst på. I år skal vi, i tillegg til ekeblader og pepperkaker, ha brune pinner og sjakkruter. Dessuten vil jeg lage marsipan og brente mandler. Og et par kaker, og noen gode rundstykker. Jo, jeg tror jeg skal holde meg på kjøkkenet neste helg.



Huff, jeg har visst ryddet litt vel ivrig i bakevarene så det ble helhvit pepperkakepynt i dag. Da kunne jeg med god samvittighet spare halvparten av baksten slik at jeg kan pynte med litt mer farger senere i uka. Må jo ha noe som matcher juledukene:)

fredag 8. desember 2017

Gratulerer - du har bestått

  

     


Svenneprøven endte med en Bestått. Alle skjemaer er sendt inn og kandidaten kan glede seg til storslått seremoni og utdeling av svennebrev neste år.

2017 har vært et godt år for faget. Nemnda her i Akershus har avholdt hele syv svenneprøver, noe som er mer enn vanlig. I fjor hadde vi ingen, men det er heller ikke vanlig. Hvordan det blir neste år, og året etter det vet vi ikke. Bunadtilvirkerfaget har mange praksiskandidater som melder seg opp når de har tilstrekkelig praksis i faget og i tillegg leies vi ut til fylker som ikke har egen nemnd. Det hjelper derfor lite å gå inn på fylkeskommunens oversikt over planlagte svenneprøver, der finner vi bare lærlinger i eget fylke.
Når vi i tillegg kan bli kontaktet av fylker ( alt går via avdeling for fagopplæring i fylkeskommunen) hvor nemnda er inhabil sier det seg selv at jo, det er spennende og lærerikt å være prøvenemnd.
Inhabile nemnder kan forøvrig være tilfeller hvor nemndsmedlem og kandidat kjenner hverandre eller tilfeller hvor kandidaten går opp for annen gang og må ha ny nemnd. Det er viktig for alle parter at vi melder oss inhabile i tvilstilfeller, det vil også være en fordel ved en eventuell klagesak hvis kandidaten ikke består.
Så, hvordan foregår det hele?
Vi får oppmelding i posten, kontakter kandidat og avtaler formøte hvor vi fastsetter prøvetid og -sted og kartlegger kandidatens kunnskapsområder og hva han eller hun ønsker å ha som hovedoppgave. I tillegg snakker vi om deloppgavene og nemnda informerer om formalitetene rundt prøveavleggelsen.
Deretter er det oppstart, gjennomgang av oppgave, signering av papirer, måltaking, innprøving, varslet tilsyn og tilfeldig tilsyn og - innlevering.
Da presenterer kandidaten hovedoppgave på kunde og forteller om arbeidet. Her vil vi gjerne høre om både det positive og det negative ( hvis kandidaten er misfornøyd med noe så lønner det seg å påpeke dette selv). Kunden blir veiledet i skikk og bruk , historikk og tilbehør og får et prisoverslag.
Deretter går vi gjennom hovedoppgave og deloppgaver sammen med kandidaten og s¨går nemnda gjennom arbeidet alene og fatter sin beslutning. Kandidaten får alltid beskjed samme dag som innleveringen.

Vi har et stort fag, Norge har totalt rundt 400 ulike bunader med ulik bakgrunn. Ingen, eller svært få, kandidater har hatt samme faglige tilnærming og oppgavene blir derfor ulike til tross for at vi har gode og oversiktlige kompetansemål. Hovedoppgaven er enten til mann eller kvinne, og kan bestå av en hel eller deler av en bunad. Hvis det er en bunad hvor alt syes for hånd kan kandidaten få for eksempel et liv, og detaljer av stakken, eller vest og detaljer av bukse.
Deloppgavene vil også være basert på hva kandidaten kan, en svenneprøve skal speile opplringen som er gitt, men vil være mer varierte.
Vi har gitt broderi, hekling, strikking, perlearbeid, påtegning, fingring av hosebånd, stiving og knytting av stivatørkle, påsying av mansjett på erme og ja, det er mange muligheter.

Å være prøvenemnd er spennende, hyggelig og noen ganger frustrerende. Vi skal ikke komme med innspill underveis, ikke gi ros eller konstruktiv kritikk. Så sant det ikke er fare for liv og helse skal vi ikke påpeke feil i arbeidet og vi kan heller ikke hoppe og juble hvis noe er veldig bra. Vi kan stille oppfølgende spørsmål om det kandidaten jobber med, samtidig som vi ikke skal forstyrre unødig.
Det har hendt vi har hatt kandidater som hadde hatt godt av litt lengre praksisperiode og vi har hatt kandidater som er så nervøse at de holder på å svime av. Men stort sett går alt fint, og etter åtte intense arbeidsdager kommer majoriteten ut med et bevis på at de behersker et fag.

Og de som ender med en ikke bestått? De bør sy videre og huske at det er arbeidet disse åtte dagene som ble vurdert, ikke all tilegnet kompetanse. Og om du ønsker å gå opp igjen vil du få en annen nemnd, det er viktig å huske på. Ingen får samme nemnd to ganger.

Hvordan neste år blir? Jeg vet ihvertfall om en lærling, og så får vi se hvem som dukker opp.

tirsdag 5. desember 2017

Mørke midt på dagen




Harstad by night skrev jeg på instagram.
 Etterpå innså jeg at det er litt misvisende ettersom bildet ble tatt i fem-tiden i går ettermiddag, men jeg er døgnvill og forvirret og tror det er leggetid omtrent når det er Jul i Svingen.
 Mørketid...det er fint å oppleve, men nå holder det snart for i år.




mandag 4. desember 2017

helgehygge

  

Etter en nokså tung høst hvor det har blitt produsert svært lite utover det aller mest nødvendige er det godt å merke at det går litt lettere. Strikketøy blir både påbegynt og avsluttet og hvis jeg legger godviljen til har vi kanskje ny duk ( nyny endatil) før jula er over. Nåja, jeg tror vi skal være nøkterne og huske at jula kan vare , om ikke til påske, så ihvertfall til tyvendedagen.

  

Vi har ikke begynt å pynte, det får vente noen uker til. Den eneste gangen jeg pyntet skikkelig tidlig var for nitten år siden. Da hadde jeg termin på Luciadagen og hadde visse planer om å føde en uke eller to før termin. Derfor var vi ganske ferdige til jul første desember. Ikke at det hjalp da...den håpefulle ventet standhaftig til første juledag.

søndag 3. desember 2017

juleskjørt

Og så har vi de andre juledukene da....de som er så fulle av glitter og dekor at de liksom ikke passer inn noe sted. 
En slik en, stiv, rund og glorete ( her er ikke gild beskrivende nok) endte som skjørt for noen år siden. 



  


Omsøm og redesign er morsomt, men det er  også viktig å kunne se muligheter i det man ikke bruker. Det være seg utslitte gensere, fravokste olabukser eller gamle slips. Her er det altså en duk.
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrande juleskjørt så finner du forklaringen her: 
Dette trenger du:
-Rundklipt duk i passe størrelse,
- skråbånd 
(-glidelås 20 cm. ) alternativt en knapp
- merkekritt eller blyant
- sytråd 
-knappenåler
- målebånd 
- saks 
-symaskin 
- strykejern.

    



Dette gjør du:
1. Finn midtpunktet i duken
2. Marker midtpunktet med et lite kryss
3.Mål livvidden til den som skal bruke skjørtet, og tegn en sirkel med utgangspunkt i krysset. 
4. Klipp opp 1 cm innenfor opptegning( sømmonn ). 
5. klipp en splitt og sy i glidelås. 
6. sy på skråbånd som kant i livet. Hvis du ikke syr glidelås bruker du samme skråbånd og kanter splitten.

Jeg målte en kakeboks og kom til det gledelige resultat at livvidde=kakeboksens omkrets. Det sparte meg en del måling...
Og husk en ting: skal du ha et rundklipt skjørt så er det bedre å klippe en for liten sirkel til åpning enn å plutselig ende opp med skjørt med strikk i livet fordi åpningen ble for stor. 

Og du, om du ikke synes glidelåssying er livet og lykken...Husk at det kan være lettere å sy i glidelåsen for hånd. Ofte tar det kortere tid, og du har stålkontroll på hvert sting. En annen mulighet er å lage en splitt som du kanter med skråbånd. 

               

Rundklipte skjørt krever mye stoff, og det blir som oftest minst en sidesøm. Stor vidde gir også en nederkant som er lang, og lenger enn lang. Dette er også et godt argument for å sy et skjørt av en avdanket rund duk – du slipper nemlig å falde den..  Jobben er allerede gjort!

Hoho, merry kitch-mas

lørdag 2. desember 2017

gul jul

          

Jeg har så smått begynt å forberede jul. I dag har jeg vasket og strøket mine nygamle juleduker, innkjøpt hos Fretex i Harstad sammen med en bunke strikkepinner og en bok om tamreindrift.

Jeg har etterhvert opparbeidet en pen liten samling av disse dukene i trykt bomull i gilde farger. Rart forresten hvordan gilde farger klinger så mye bedre enn glorete farger selv om det strengt tatt er det samme. Rart også hvordan noe som var ganske stygt for noen år siden plutselig blir ganske fint.
Og sist men ikke minst, rart hvordan det kan være så delte meninger om hvor dekorative disse tekstilene er.



Jaja. Jeg stod forresten og nappet prøvende i en juleduk i strie med trykte motiv, men der er det en litt glidende overgang mellom bordduk og juletreteppe så den hang jeg tilbake. Kanskje jeg skal ta en tur innom til uka...det kan jo hende de har fått inn noen andre spennende bøker også, jeg er forholdsvis allsidig og lar meg lett begeistre.

Men det er ikke jul nå altså. Nå er det advent, så dukene ligger pent stablet i skapet.

fredag 1. desember 2017

kan jeg gå med bunad?

Når er det egentlig greit å gå med bunad?
Jeg ser jo at det ville vakt en viss oppsikt om jeg stilte i bunad på foreldremøte eller trakk i stakk for å handle melk og mandler ( dagens innkjøp). I dagliglivet har bunaden det best pent opphengt i et mørkt skap, men hvor festlig skal anledningen være før bunad er "riktig" antrekk? Og kan det bli for festlig lag, slik at bunaden blir feil igjen?

Her en dag ble jeg spurt om dette, og jeg synes det er vanskelig å gi klokkeklare råd. Selv heier jeg på utstrakt bruk av bunad, og synes det er stor stas når folk bruker disse stasplaggene. Men samtidig er det alle disse tankene vi ( damer ) klarer å tenke ut.Er jeg for fin? Blir det for mye? Hva skjer om jeg er den eneste i bunad? Og så videre...
Her synes jeg vi alle bør bli litt flinkere til å tenke på hva vi selv synes er fint og hva vi føler oss vel i. Noen trives i bunad, andre ikke. Noen har skapet fullt av klær og en misunnelsesverdig evne til å aldri bomme på kleskoder mens noen bruker dager og netter på å engste seg for at noe går galt. Hvis du er i den siste gruppa og tror det kan være greit med bunad, gå med bunad. Og dette kan du være sikker på - bruker du bunad i festlig lag får du garantert hyggelig oppmerksomhet. Folk kommer til å snakke med deg. Om din bunad, sin bunad, bunaden de drømmer om, bunader fra Kina og hvorvidt man bør ha tilhørighet til bunaden man har valgt. Ikke alt på en gang, kanskje bare et emne  men uansett - vær du trygg. I bunad får du en fin kveld. Og om du, som meg, ikke er noen danseløve så er også bunad en fordel. Ingen ser fotarbeidet under en lang stakk, og beltestakk og swing er forbeholdt de mer avanserte. Du kan danse, eller du kan la være. Bedre blir det ikke.

Og så var det den andre delen, kan laget bli for festlig? Kan man nyte alkohol i bunad? Og isåfall hvor mye?
Her holder jeg meg strengt til følgende:
Ja, du kan selvsagt nyte alkohol i bunad. Og selvsagt drikker du deg ikke snydens i bunad . Men ærlig talt; går du noensinne ut med det mål for øyet? Mitt råd er at om det skal være målet bør du enten revurdere kveldens planer eller rett og slett kle deg i kjeledress. Fyll er en uting, og ser like ille ut om du er iført heldekkende ull eller halvdekkende paljetter.





Hmmm, bildet skulle være en kommentar til avsnittet om å ikke alltid være så opphengt i hva andre sier. Jeg synes fremdeles russemottoet mitt var bra.
Men jeg ser at det også kan knyttes opp mot det siste avsnittet, der jeg nevner kjeledress. Og til det kan jeg vel si at russedress er det eneste plagget jeg ser hvor jeg tenker at brukeren kan være lettere animert ( og vel så det). Uten at det blir noe festligere av den grunn altså.


Hva synes du - er det hyggelig med bunadkledde folk i festlige anledninger?


tirsdag 28. november 2017

Svenneprøve

Søndag ettermiddag, da jeg aller mest hadde lyst til å busse hjem, trekke på meg ullstillongs og stirre tomt inn i veggen, reiste jeg til Gardermoen og fløy nordover for å sette i gang en svenneprøve.
Oppstart mandag klokken 0800, gjennomgang av oppgavetekst, så fri noen timer mens kandidat lager arbeidsplan, tilbake for gjennomgang av arbeidsplan, måltaking av kunde og avtale om innprøving. 
Deretter vandring i vintermørke gater og hvile på hotellet. 
Og i kjent stil; der hotellet liflig ymter om mulig utsikt mot kaia, sjøen og fjellene kan du være aldeles rørende sikker på at jeg ender med denne utsikten :




Og så er det ny dag, nytt tilsyn og nye timer som vi skal fylle med utfylling av skjemaer og medbragt arbeid.



mandag 27. november 2017

Kurs i broderiteknikker

  

For en helg.
Jeg var spent på forhånd...var det for mye eller for lite? Ville lærlingene syes det var nyttig og lærerikt eller kunne de alt fra før?
Som nevnt i forrige innlegg så gikk vi først gjennom løpende sting ( mitt navn på attersting, forsting, kryssesting og andre sting som ligger fint på rekke) med og uten slyng. Vi sydde franske knuter og applikasjon med leggsøm  og prøvde oss på plattsøm og sjattersøm før vi gikk over til grunnsøm. Derfra gikk vi til kniplingsøm og så var det tid for enkel og dobbel uttrekksøm, aust- og vestmannarenning og en liten prøve på smøyg.

  

Og så var en hektisk og inspirerende helg over. Om vi ble ferdige?
ja og nei. Alle prøvde alt, og mange av prøvelappene ble ferdige, men ikke alle. Det var heller ikke mitt mål. Hvis du skal bli flink til å brodere, få nålene til å fly og stingene til å samarbeide må du øve. Og øve. Og øve. Jeg kan vise, gi råd og vink og en hyggelig introduksjon, . men jobben må du gjøre selv.

Men dere, fy søren så stas det er å omgås lærlinger som brenner for faget sitt og som virkelig ønsker å lære om, bli flinke i og ta vare på tradisjonshåndverk. Det er håp for fremtiden.




lørdag 25. november 2017

Helgen hittil


  

Jeg har kurs for ni lærlinger, fire bunadtilvirkere og fem kjole- og draktsyere, som skal få en grunnleggende innføring i broderiteknikker. De har vært gjennom kontursting og kjedesting, kryssesting med og uten slyng, plattsøm , sjattersøm, grunnsøm og enkel uttrekksøm.
I morgen skal vi sy dobbel uttrekksøm, kniplingsøm og en aldri så liten prøvelapp med smøyg.

  




Og så tok vi en aldri så liten øvelse i prikking og mønsteroverføring.




Og kveldene...de er korte...

torsdag 23. november 2017

Leseutfordring 2017: Ken Follett

  


Jaja, jeg får krype til korset og innrømme at den der leseutfordringen jeg så kjekt satte i gang med, den går ikke heeelt etter planen og jeg har fremdeles noen kategorier igjen.

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - De tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - A Column of Fire av Ken Follett
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman

Sist jeg skrev om prosjektet nevnte jeg vel at George RR Martin hadde utsatt The Winds of Winter igjen men at jeg vurderte å bytte til Ken Folletts nyeste. Noen uker etter det ringte en venninne og fortalte at Ken Follett og Dan Brown skulle bokbade på Sentrum Scene i oktober og om jeg ville være med? Om jeg ville være med? Ja, absolutt.
Da fikk jeg jo litt ekstra fart på meg til å lese ferdig A Column of Fire også, den tredje romanen fra Kingsbridge. Jeg har lest de to første også, og selv om bøkene fint kan leses hver for seg er det nok en del referanser som forsvinner om du hopper inn midt i serien.  men , kort fortalt;
Elisabeth blir dronning, men det er sterke krefter som vil gjeninnføre katolisismen i England og kusine Maria Stuart er stadig i bakgrunnen. For å beskytte dronningen etableres det en hemmelig tjeneste og her spiller vår mann, Ned Willard, en viktig rolle. Det er fint for dronningen men også for Ned som da får noe annet enn ulykkelig kjærlighet å fokusere på. Hjemme i Kingsbridge har nemlig hans store kjærlighet, katolske Margery, måttet gifte seg med den ikke særlig sympatiske jarlen av Shiring. Og så skjer det en hel masse og ingen er bare snille og boka er spennende.
Jeg liker Ken Follett. Han skriver godt og han bruker tid på hver roman selv om det sikkert er mange utålmodige lesere ( jeg synes ofte kvaliteten synker utover i en suksesserie, akkurat som om forfatteren skynder seg for å bli ferdig). Dessuten skaper han vettuge kvinneskikkelser og han skriver fint om håndverk som en viktig del av hverdagen.

Og så var det forfattertreffet. Som altså var for flere uker siden, men som jeg ikke har kommet på å nevne med et ord. Først snakket Ken og svarte på spørsmål og så snakket Dan og svarte på spørsmål og så snakket begge to med Kjartan Slettemark og så var alle fornøyde og gikk hjem.

Det aller fineste var at de begge snakket om hvor viktig det er å lese. Begge nevnte Ian Flemings bøker om James Bond og begge snakket varmt om bibliotek og leseglede. Dette vet vi jo, men det er likevel fint å få det gjentatt. Og så er det faktisk veldig kjekt å høre at det ikke trenger være tunge litterære verk hele tiden, det kan være ren underholdning også.

Men om jeg skal lese Dan Browns nyeste, Origin? Det vet jeg ikke, vi får se. Først får jeg komme meg gjennom et par kategorier til på lista mi.


PS.
Fin lunsj i dag. Hjemmebakt brød. En skive med egg og kaviar, en med mors bringebærsyltetøy. Og karamellte, som noen ganger er helt riktig og noen ganger helt feil men som alltid lukter sånn skikkelig horribel syntetisk karamell. I dag var den helt riktig.



onsdag 22. november 2017

Dagen i dag



I dag tidlig var det rett og slett stas, på en litt ondsinnet og ikke særlig nestekjærlig måte, å sitte ved arbeidsbordet i andre etasje og se bort på bilkøa.
Nå skal det sies at de som satt i disse bilene nok også hadde utmerket god tid til
 å reflektere over livet. 
Men likevel.
Noen dager er det ekstra godt å jobbe hjemmefra.

Som en ekstra bonus har deler av dagen bestått i å lage materialpakker.
Jeg har telt tråder og laget fine kvadrater i ullstoff.
Ti av den, ti av den, fjorten røde og tre gule. 

Rett og slett en fin dag.




fredag 17. november 2017

Jakten på en prikkemaskin, del to

Husker dere innlegget Jakten på en prikkemaskin?
Jeg har ringt, sendt e-poster, søkt på nettet, vært sjarmerende, spøkefull, optimistisk og til slutt - lettere resignert. Det er rett og slett langt ( og lenger enn langt) mellom disse maskinene I tillegg er det enda lenger mellom prikkemaskiner i omløp.
Til slutt bestemte jeg meg for at gode gamle nål-i-vinkork fungerer helt fint til mitt bruk og når jeg ble spurt om jeg hadde fått napp lirte jeg av meg noe i retning av minimalt behov, dårlig marked og den som venter får se.
Og så, når jeg hadde resignert og vurderte å begynne å samle på proseccokorker ( eller cava og champagne) som har en ideell fasong for optimalt prikkegrep kom det en epost:

Hei. Er du fremdeles interessert i prikkemaskin. Jeg har en. Du kan nå meg på telefonså&så.

Om jeg er interessert? Hah, jeg var så aldeles skamløst, hoppende interessert at det ikke kan beskrives med ord. Og hvor var den? Jeg så for meg roadtrip til en avsidesliggende øy på Vestlandet eller deromkring og farefull ferd på vinterglatte veier. Men neida. Tretti minutters kjøretur og jeg var den lykkelige eier av en prikkemaskin. Først var selger bortreist, så dro jeg til Raulandsakademiet og deretter var jeg  opptatt to kvelder. Men på onsdag gikk kabalen opp.
Nå står den nyoljet og med ny drivsnor ( ok, jeg vet ikke hva det heter men det får hjulene til å gå rundt og det er en snor) på kjøkkenbordet. Jeg skal prikke jevne streker og svake buer og ser lyst på livet.
Og ja, jeg må finne et sted den kan stå...kjøkkenbordet er ikke noe blivende sted.

   

  

Når maskina blir slått på begynner nåla å gå opp og ned og prikker hull i kalkerpapiret. Jeg må fremdeles påføre farge på stoffet etterpå, men selve prikkingen vil ta kortere tid ( etterhvert). Heldigvis kan jeg stille inn hastigheten...inntil videre snegler jeg meg avsted.

PS.
Jeg er av de som blir tett knyttet til gjenstander og prikkemaskina har derfor fått sitt eget navn. Det blir liksom så upersonlig å bare kalle henne prikkemaskina. Vi har prøvd ut litt forskjellig, Ulrikke og Fredrikke ble vurdert, likeså La Macchina helt til jeg kom på at det vel betyr bil og ikke maskin. Nå heter hun Ulla. Jeg tror vi skal bli gode venner.