torsdag 7. september 2017

Bunad til konfirmanten, del en


Det har vært planen hele tiden... hun skulle konfirmeres i råndastakken som hang i Barndommens dal, tantes bunad.  Tante som hverken hun eller storebroren har møtt, bare hørt om. Jeg hadde gledet meg til dette, en sår glede over å se noe etter henne bli brukt om igjen.
Bunaden som var ny til konfirmasjonen på begynnelsen av åttitallet hadde hengt ubrukt siden storesøster døde og nå skulle den frem i lyset igjen. Jeg hadde sett over bunadsølvet, beundret skjorta som er sydd av en av mine tanter og tenkt at det kunne være fint med et brodert forkle.
Jeg hadde snakket varmt om slekters gang, kjøpt nye bunadsko og var klar for innprøving og en eventuell tilpasning. Konfirmanten derimot var lunken, svært lunken. Og til slutt dukket det opp at hun egentlig ikke var så tent på denne bunaden, og særlig ikke det rødrutete livet.
For å si det mildt så ble jeg fryktelig lei meg, dette hadde vært en drøm så lenge og jeg hadde sett fram til å se bunaden i bruk igjen. Jeg syntes hun var vrang, det har tross alt vært opptil flere jenter med rødt hår som har både brukt og kledd råndastakk, og håret er tross alt ikke like rødt som da hun var liten.
Jeg var inne på tanken om å trumfe gjennom gjenbruk, men innså at det ville føre til minimal bunadbruk og enda mindre bunadglede. Jeg tenkte på hvor lite takknemlig jeg selv var da jeg som konfirmant ble tildelt en arvet bunad som ikke var lik de andre, de som ble vevd og sydd av en dame i Barndommens dal. Og jeg innså at selv om drømmen var både vakker og vemodig så hjalp det ikke, det var min drøm. Ikke konfirmantens.
Derfor endte vi med en litt annen løsning, med noe gammelt og noe nytt i skjønn forening.


Og det skal jeg fortelle om i morgen. 

1 kommentar:

  1. Akk ja, litt kjent dette. Mine barn har hatt rondastakk og rutavest - ikke arvet riktig nok. Størstefrøkena kom en dag og sa hun syntes rondastakken var så trist. Det var nemlig en i klassen som hadde fått brodert bunad. Hun fikk brodert til konfirmasjonen da. Nå holder jeg på med rondastakk m. brokadeliv til meg selv da min festbunad har krøpet. Er lei av slanking før bruk. Livet er nesten ferdig, men jeg sliter. Livet er kjøpt ferdigklippet etter mål de tok på Husfliden. Det burde være enkelt, men får det ikke pent tilpasset. Selene kommer for langt ut på skuldrene og det gaper foran. Lurer på om de bare har brukt et mønster tilpasset livvidden. Minner litt om Bolsøybunaden der det skulle inn en sylslank tenåring. Trodde jeg skulle få den med sylinjer, men fikk bare påtegnet og mønster medsendt. Jeg er ikke mønsterkonstruktør og klippet etter mønsteret jeg fikk. Nå var det ikke jeg som bestilte, men denne kunne nok gått til en med nesten 120 cm i livvidde. Ja, det ble bunad selv om jeg ikke var helt fornøyd. Det er da jeg lurer på hvor mange el- få mønsterstørrelser Husfliden opererer med.

    SvarSlett