onsdag 26. august 2009

Sko og sminke

Da Woody var en ørliten førsteklassing ble han fulgt til skolen hver dag av sin stolte mor. Det stod mengder av mødre i skolegården som beskuet avkommet vandre parvis inn på skolen, og selvsagt enkelte fedre. De fleste mødrene var fornuftig kledd i stødige sko og allværsjakker. Fruen følte seg som en fjolle der hun stod i skjørt og høye heler, klar for dagens butikkinnsats i Tigerstaden. Vi kjente ikke så mange, og det føltes som om alle blikkene sa Trippetuppe, trippetuppe, jåledukke. Nå, når man har sitt daglige arbeid i hjemmet har helhøyde og glamfaktor sunket noen hakk, man har blitt bedre kjent med mange mødre og de er ikke så farlige lenger. Fruen er fremdeles skjørtedama, men plutselig har andre også begynt å bruke skjørt, og det hender man selv viser seg blant folk med olabukse og uten mascara. Ja, det har faktisk blitt så avslappet at Fruen må ta seg sammen. I dag var det tid for å vise seg med høye heler , mascara og lebestift og selvsagt litt imellom også. Det resulterte i følgende kommentar fra en småfrøken - oj, skal du i bryllup?
Det aner Fruen at det er på tide å rydde bort en del nuppeklær, kanskje sy noe nytt og helt klart - begynne med morgensminking igjen.
Det er jo tross alt ikke så mange år siden man ikke gikk på butikken uten røde lepper en gang.

3 kommentarer:

  1. Noen ganger sender jeg noen lange blikk til de som er "jobbkledd" og tenker at det skulle vært meg.... Sukk, kanskje jeg skal late som noen dager?
    Herfra frekventeres skolegården i alt fra anstendige antrekk til litt mer sånn "oj, -hva har jeg egentlig på meg nå" antrekk...... Alltid klær på selvfølgelig (bare så det er klart....), bare litt forskjell på stylingen, eventuelt mangel på.....

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner at jeg nok befinner med på andre enden av den skalen du beskriver..
    Når jeg til tider fulgte mitt barn til skolen i første klasse(vi bor bare 1 min. fra skolen)så jeg ut som et takras, i helseklær med håret litt på halvtolv, trøtt i trynet osv. etter endt nattevakt.
    jeg tok meg selv i å tenke: Jeg håper de skjønner at jeg kommer rett FRA jobb og ikke er i fred med å reise TIL!

    SvarSlett
  3. Husmorvikar: Jeg savner også å være jobbkledd, og å skulle avsted etter å ha levert ( ihvertfall noen ganger).
    HKH: hehe. Innimellom har man lyst til å skrike det ut - jeg skal på jobb/ jeg har vært på jobb.

    SvarSlett