onsdag 20. januar 2010

The hitch-hikers guide to Barndommens dal

Noe av det beste med å være ung er den usvikelige troen på egen udødelighet. For Fruens del gav dette seg blant annet utslag i flittig haiking i Barndommens dal. Når det går en buss om morgenen, en om ettermiddagen og en om kvelden krever det en viss årvåkenhet å ankomme bussstoppen til riktig tid. Denne årvåkenheten var ikke Fruen i besittelse av, og det må innrømmes at den kanskje ikke er helt til stede ennå.
Mor og far i Barndommens dal var ,for å si det mildt, lunkne til denne haikingen, noe man i ettertid har full forståelse for...
En grå og kald høstmorgen stod Fruen langsmed riksveien, klokka nærmet seg skolestart noen mil unna og det var langt mellom bilene. Omsider stoppet en slarkete bil med en eldre mann bak rattet. En eldre mann som ikke dro kjensel på den nye passasjeren og derfor dro den logiske slutning at dette var en turistidiot på gjennomreise, og som derfor trengte intens guiding om alt og alle vi passerte. Det hele toppet seg ved passering av en sesongstengt campingplass. På skiltet stod det Stengt ( closed ). Dette førte til intens suging i tennene da engelsk tydeligvis ikke stod på repertoaret. Til slutt kom tolkningen av skiltet - Å ja du skjønner de har nok stengt og da synes de nok det er greit å si at klosettet også er stengt. Du vet, så slipper de å få biler ned på tunet med folk som skal på do!

7 kommentarer:

  1. Det var jo ikke så mye som var farlig i hine, hårde dager. I hvertfall så skjønte vi ikke det sjøl.
    Ha en flott dag!

    SvarSlett
  2. Hehe, så godt med en guidet tur på hjemstedet - det er det jo ikke så ofte en får!

    Den siste gangen jeg stakk tommelen fram i et sånt ærend, fikk jeg sitte på med en hyggelig mann. Det føltes helt greit til han poengterte at haiking kunne være skumle saker, at jeg ikke burde stole på folk som tok opp haikere og at jeg ikke hadde noen anelse om hvem han var. Som sagt, mannen var hyggelig nok, men det ga meg såpass mye å tenke på at jeg aldri har haiket etterpå.

    SvarSlett
  3. Haha, så fekk eg forlenga og berika livet litt i dag også! Du var tøff og vågal på den tida, fru Storlien! Det er du sikkert enda.
    R

    SvarSlett
  4. Pia: nei - vi var udødelige!
    Neglecta: Haha, den har jeg også opplevd.jeg ble så redd at jeg ikke kom på å gjøre annet enn å klappe på veska og si noe sånn som - jammen bra jeg har kniv da. Og så hoppet jeg av ved nærmeste busstopp. Tror han var glad til..
    Anonym:Nå er jeg bare en pinglemamma med stor tro på egen dødelighet:)

    SvarSlett
  5. Jeg har haiket en del jeg også i min ungdom, mellom Larvik og Sandefjord feks. Da Mamma fant ut det var hun ikke imponert.
    Jeg opplevde aldri å få en slags sightseeing tur, slik du fikk.
    Jeg tørr påstå at oversettelsen er en av de mest fornøyelig jeg har hørt på lenge!

    SvarSlett
  6. HKH: denne turen var av de morsomste,så den fortalte jeg hjemme.
    BrittÅse: :)

    SvarSlett