mandag 19. mars 2012

syr du bunad?


Bør alle ordentlige bunaddamer ha grått hår og briller, cardigan og ulltøfler? Og isåfall,  er det bedre om det grå håret er praktisk kortklippet enn om det avdekker en aldri så liten rose i nakken? Ser de heller på Norge Rundt enn CSI, og er det mer sannsynlig at de abonnerer på et norsk ukeblad enn et engelsk moteblad?
Det er mange interessante holdninger ute og går. Selv tror Fruen at alle lærere er ekstremt glade i barn, at alle svensker som jobber på norske kafeer er reale partysvensker, at alle aksjefolk er hjerteløse opportunister og at det bor en potensiell sadist i alle fotpleiere.
Hvorfor noen velger å utdanne seg til det ene eller det andre kan ofte gå på tverke av hvordan vi oppfatter den personen. Noen ganger blir man gledelig overrasket, andre ganger er ikke gleden like stor. Noen ganger føler Fruen at stilen ikke passer med det bildet andre har dannet seg av en bunadtilvirker med engasjement for husflid. Og da tenker man som så at det er faktisk ikke min skyld. 
Og så flirer man litt og tenker tilbake på den tiden man var ung og relativt forfengelig og skrekken over alle skrekker var at noen skulle måle deg opp og ned og skjønne at her er det ei som jobber på Husfliden...

Sånne som syr bunad kan forresten godt investere i støvletter som de på bildet. De kan også med lett hjerte innvie slikt fottøy på årsmøte i husflidslaget.

Men hva synes dere? Bør en sydame ha en spesiell image? Er det noe du synes hører med, eller noe som er helt feil?

21 kommentarer:

  1. Er ikke sydame det hotteste, mest kreative man kan gjøre om dagen?

    Når jeg tenker på folk som syr, så tenker jeg på noen som er kreative, har sans for farger og stil, er nøye og har et øye for fine ting.

    Kul nakke og støvletter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, det er litt sånn designerspirene:-)

      Slett
  2. Ja, en bunaddame bør i dte minste abonnere på Familien, he he.

    Nei, sydamer er kreative vesener og slik kreativitet kan få utslag på mange måter, som fænsi støvletter og nakketatovering. Kul klipp, forresten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Familien ja, jeg turte ikke skrive det...med tanke på at jeg kommer som et lite oppslag der i mai kan jeg for skams skyld ikke late som det er et kjipt blad...

      Slett
  3. Stå på med all din stil. Først og fremst skal vi være oss sjøl. Og mennesker flest er ganske mangfoldige!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant - og det er det som er så spennende i møtet med andre mennesker, det at vi ikke alltid er det andre synes vi burde være.

      Slett
  4. Måleband rundt halsen? Og briller med snor i. ;)

    SvarSlett
  5. Hva en sydame IKKE bør gjøre, er å sy med røyken i munnviken ...

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, jeg hukser en fra læretiden som bedrev det der.

      Slett
  6. Hehe! Ja det er snedig hvordan vi automatisk tenker at f.eks. "alle" som har et bestemt yrke er. Flott at ikke alle passer inn i den boksen! :)

    SvarSlett
  7. He he, jeg er jo ekstremt glad i barn. Noen ganger. Jeg har ikke sånn pen lærerskrift som alle lærere har. Kul klipp!

    SvarSlett
    Svar
    1. Klippebildet er fra i fjor, men jeg er ganske lik nå. Pen lærerskrift? Hmmm, kan ikke huske så mye av det fra oppveksten...

      Slett
  8. He, he - minnest den gong eg var på teorikurs til motorsykkellappen. Lokalet osa av lærjakkar og testosteron - og midt oppi det heile sat eg med strikketøyet mitt og øydela heile den mandige illusjonen. Gøy!

    SvarSlett
    Svar
    1. haha, skulle gjerne vært flue på veggen!

      Slett
  9. HÆ?
    Er det deg?
    Med tatovering i nakken?
    Da synes jeg du kan finne deg noe annet å gjøre...hehe
    Rått altså!
    Æ like alot!

    Nei, bunadssyersker skal være damer i kofter og med langt sølvgrått
    hår oppsatt i knute bak. Litt sånn mormor og de åtte ungene...

    Skal du med på bloggtreffet til Bonka Rakka og co?
    Har meldt meg på...
    Siw

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har, om ikke annet, mormorfasongen med mykt på midten:-) Og ja, jeg skal!

      Slett
  10. Du overrasker ikke meg! Men jeg er litt skuffa over at du ikke har tatovert noen bunads-broderiblomster. I det minste en aldri så liten krans rundt overarmen....
    Håper dessuten du tar til fornuften og NEKTER annen aktivitet den 28. - slik at vi får gleden av å ha deg sammen med oss!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skulle også selge inn den 28.4. Håper du kommer. Det er ikke langt til Hokksund.

      Slett
    2. Hmmm, bunadtatovering? jeg har vurdert det. Men nå er det så vanlig med tatoveringer, det var mer sært da jeg tok min i 1991...Og så vet jeg ikke hvor jeg skal ha, eller jo, jeg tror jeg vet. Vi får se. Kanskje? Neste midtlivskrise.
      Og så sees vi den 28. Jeg gleder meg!

      Slett