frønsete i kantane

Jaja, jeg kan like godt innrømme dette:

Noen ganger er jeg skammelig treig. Som med dette skjerfet. Det har ligget i ukevis, nesten ferdig. Ferdig strikket, alle trådender festet, alt er vel og bra. Bortsett fra frynsene.

For skal man ha samme farge på alle, skal de være spettede, skal de være flettede, skal de i beroligende system eller i vill og sjarmerende uorden?

Og hvordan lager man egentlig fine frynser?

          

       

Jaja. Hun som skal beskjerfes stemte mot flettefrynser og for ordning & reda. Og fordelen med å ha brukt uker på å tenke på hvor, hva og hvordan er at når man først får satt seg til så går det forsåvidt ganske fort.

Irriterende nok tok hele seansen; klippe opp tråder, tre tråder gjennom annenhver maske ved hjelp av heklenål, knytte og klippe, i underkant av en time. Altså kunne jeg gjort det for minst en måned siden uten at det ville velta en eneste tidsplan ( jeg kunne faktisk bare droppet/utsatt to episoder av Modern Family  på Netflix).

Tittelen på innlegget, frønsete i kantane, har jeg lært av Høvdingen. Det brukes i utgangsspunktet ikke om frynser på plagg, men mer om en sinnstilstand man kan komme i, for eksempel om man ikke er mer enn måtelig begeistret for Halloween og monsterinvasjon.