tirsdag 12. april 2016

Favorittbunaden, finnes den?`

Jeg kjørte spørretime for noen uker siden, så nå er det vel på tide å svare på noen av spørsmålene:


Elisabeth spør: Så morsomt med spørretime! Jeg fyrer løs Uttrykksikonet smile Hvilken bunad synes du er morsomt å brodere? Og hvorfor? Og hvis du kunne lage din drømmebunad, satt sammen av de fineste bunadsdelene fra hele landet, hvordan ville den blitt?

Hmmm, morsomst å brodere... Vet du, jeg tror jeg sier Ørskog. Eller alt fra Gudbrandsdalen som har sjattersøm. Og så er jeg fryktelig glad i Øst-Telemark. Nordland og Valdres er heller ikke så verst. 
Faktisk tror jeg vi kan runde av med å si at jeg har brodert en Oslobunad i mitt liv, og det kommer aldri til å bli brodert flere Oslobunader her i huset. Jeg liker å finne en flyt i arbeidet, lete frem et system og en forståelse for hvordan broderier tradisjonelt har blitt utført. 
Selv om Oslobunaden er fin mangler den mye av dette, det er mange blomster, mange sting og fine utfordringer men det er ikke tradisjonelt bunadbroderi.

 


 
Bildene er i samme rekkefølge som bunadene er nevnt i forrige avsnitt

Så det andre spørsmålet, drømmebunaden satt sammen fra hele landet. Har jeg fortalt dere om mannen som kom innom Husfliden mens jeg jobbet der og som hadde tenkt seg ut en så flott kombinasjon og en hyllest til opphavet som kom fra to daler?
Jeg sleit. jeg sleit virkelig, med å forklare dette med respekt for åndsverk, bunadhistorie, forståelse for tradisjoner og jaddajadda, selvsagt tok de det de hadde men de hadde ikke s mye og alt slikt som jeg alltid sier når jeg skal prakke på folk bunadforståelse. Han syntes jeg var kjip, jeg syntes han var kjip og samtalen gikk trått.
Til slutt ble jeg inspirert, aner ikke hvor den ko m fra, men jeg spurte om han fulgte med på engelsk fotball. 
Det gjorde han. Og jeg stilte ham spørsmålet:
ville du gått med buksa fra Man U og trøya fra Arsenal?
Det ville han jo slettes ikke og jeg kunne kontre med at nettopp, akkurat slik er det med bunadene også. Du blander ikke.

Det argumentet gikk inn. Jeg har hatt kunder som vil bruke jumper til råndastakk, fargerik skjorte til Østfoldbunad istedenfor den drittkjedelige hvite ( hennes ord) og kreative innspill om nytenkning og lek med tradisjoner.
Av dette har jeg innsett at jeg aldri kommer til å krysse dalfører som andre krysser bananfluer og at jeg til nød kan slå meg litt løs med søljer på vidvanke. 

Men om jeg skulle utvidet bunadsamlingen min, det ville vært noe helt annet... Og jeg må innrømme at jeg, på 17.mai og andre bunaddager tenker litt på hvilke andre bunader jeg kunne hatt med tanke på slekt og tilhørighet,



Vippet hår derimot, det synes jeg flere burde bruke! Og ikke bare til bunad.

8 kommentarer:

  1. Jeg liker deg og jeg liker bloggen din. Jeg ser at vi nok er uenige om enkelte ting, men det er aldri noen stor krise hos meg.

    Jeg har Oslobunaden, og valgte den rett og slett på grunn broderiene, fordi jeg som Oslojente i sjela følte meg så hjemme i den blomsterengen ... Men jeg hadde ikke brodert verken den eller noen annen bunad, så sånn sett ... *ler*

    Jeg skjønner at man ikke skal sette sammen deler av ulike bunader når det gjelder selve drakten. Men jeg har sølv fra Bolsøy til min Oslobunad, og beltestøler fra Ørskogbunaden. Sølvet er arvet etter mormor, og jeg brukte min Bolsøy helt til jeg fikk Oslobunaden. Stølebeltet er kjøpt nytt, og Ørskog (sunnmørsstøler) er valgt fordi all min slekt er fra sunnmøre og romsdal. For meg er dette rett. Jeg har med meg "hele min slekt" når jeg stolt går rundt i min Oslobunad. Jeg føler at bunaden er MEG. Kan det være feil .. ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo fint at ikke alle er enige hele tiden:-)
      Jeg liker oslobunaden veldig godt og synes den har en fin og gjennomført symbolikk. Men broderiene tar lang tid og for meg holdt det med en slik bunad - den er faktisk ganske vanskelig.
      Jeg ville ikke tenkt over at du hadde sølv fra Romsdal og Sunnmøre , arvesølv er fint og skal brukes.

      Slett
    2. Tviler ikke et øyeblikk på at det er vanskelig, jeg for min del klarer ikke sy en rett søm på en maskin en gang så jeg er dødsimponert over det du får til!

      Takk for "lov" til å bruke sølvet mitt, jeg syns det er fint og stort å få bruke mormors sølv, og jeg mener å ha hørt at det finnes flere bunadstilvirkere som sier det samme som deg :)

      Og så syns jeg sølvet til Oslobunaden er ... mindre pent, for å si det pent.

      Nå er spørsmålet for meg hva slags sølv jeg skal finne på å kjøpe til mitt kommende barnebarn ..... <3 :)


      Slett
    3. Barnebarn? Så hyggelig! Hvis jeg skulle råde her ville det nok være å høre litt med barnets foreldre og enten tilpasse seg deres ønsker eller på en hyggelig måte geleide dem mot det du synes er fint:-)

      Slett
  2. Ulp. Jeg skjønner hva du sier, og er ikke uenig, men akkurat nå sitter jeg med et draktprosjekt til 17. mai som er langt (!) utenfor grensene for det akseptable. Er det lov å boltre seg i alt man synes er fint og lage fantasidrakt til småbarn? Plis? Bill. mrk. More is more (og ungen så liten).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, lag fantasidrakt til barnet og kos deg med kreativiteten din. Det synes jeg er noe helt annet enn lett gjenkjennelig skjorte fra Telemark kombinert med bunad fra Hardanger...

      Slett
  3. I fjor sommer var jeg på museum på Rjukan, og så på draktene som var utstilt der. Jeg reagerte på at enkelte stoffer og broderimessige uttrykk var veldig likt på hva man finner i Numedal. Av den svært kunnskapsrike bestyrerinnen ved museumet fikk jeg vite at på et tidspunkt, bak i historien, hadde det kommet flyttende en numedalskvinne til bygda. De lokale kvinnene hadde latt seg begeistre av broderikunsten/draktskikken hun brakte med seg, og dermed endret de mye av sine egne skikker. Vipps blandet man på en måte to dalfører.

    Men fru Storlien, jeg er så klart helt enig med deg angående Arsenal og Man U og ikke minst lett gjenkjennelig skjorte fra Telemark kombindert med stakk fra Hardanger.

    Allikevel; Når jeg studerer gammelt draktmateriale på museene, så er mangfoldet (selv innen samme dalføre) det jeg legger mest merke til, og det jeg liker aller best.

    Hilsen Heidi

    SvarSlett
  4. jeg er rogalending med røtter i Aust-Agder, og arvet et konebelte med forgylte støler fra en Åmlidrakt fra Aust-Agder, som jeg gjerne ville bruke selv om jeg har Rogalandsbunad (som ikke har forgylt sølv). Jeg diskuterte saken med gullsmeden som har laget sølvet mitt (det er håndlagd, og han har tilfeldigvis spesialisert seg på Rogaland, Aust-Agder og Setesdal - flaks!!), og han mente det var innafor å bruke et arvet belte fra en annen drakt, og foreslo at vi forgylte løvet på den store sølja mi (som da ble lik de han lager til Aust-Agder), slik at det ble en sammenheng i sølvet, så da gjorde jeg det. Senere, da jeg skulle restaurere og rense det gamle beltet, innså jeg at tøyet som var brukt måtte kasseres, så da var det en annen gullsmed som foreslo at jeg setter stølene fra Aust-Agderbeltet på et skinnbelte som vi bruker i Rogaland, og det synes jeg var en god ide. Hva tenker du om dette? er jeg helt ut på viddene? Jeg synes selv det er gode løsninger, der jeg både får tatt hensyn til det sentimentale, samtidig som bunaden henger sammen visuelt, og jeg har tatt til meg støtten fra fagfolkene - hvis gullsmeder er å regne som fagfolk i denne sammenheng? hører jeg bare det jeg vil høre her?

    SvarSlett