lørdag 22. juli 2017

Edinburgh - London



I følge Google maps skal det være mulig å kjøre fra togstasjonen midt i Edinburgh til en togstasjon midt i London på  åtte timer. Nå tar de riktignok høyde for eventuelle forsinkelser grunnet kø, men jeg tror likevel ikke at de har brukt samme rute som oss...
Dag en:
Vi kom til Edinburgh om ettermiddagen, gikk i byen, så slottet, menn i kilt, menn med sekkepipe, menn som spilte sekkepipe, tok pariserhjul, spiste fish&chips og så den ene av de to pubene hvor J.K. Rowling skrev deler av Harry Potter og de vises stein.


Dag to:
Vi gikk vi litt mer, litt inn og ut av butikker, litt opp og end trapper og innom Scottish National gallery for å se Beyond Caravaggio - en utstilling jeg har hadde lyst til å se da den stod i London ( men altså, man får jo ikke sett alt).
Så hentet vi bil. Og ja, jeg hadde tenkt å kjøre litt jeg også. Venstrekjøring og greier - det må vel erfares det også. Men altså, leiebil med automatgir, som jeg ikke er vant til, og venstrekjøring...jeg holdt meg til strikketøyet.
Vi kjørte mot grensa til England, og overnattet i Kelso. Nå var ikke dette veldig planlagt, men siden jeg har gode leseminner om Ivanhoe ( som jeg i starten uttalte som det skrives) og Kenilworth var det jo hyggelig å tilbringe litt tid i en by med strekt tilknytning til Sir Walter Scott.



Dag tre
Vi spiste en omfattende engelsk frokost og kjørte over den engelske grensa. Deretter tråklet vi oss fram til et av de anbefalte stedene hvor man ser mest av Hadrians Mur, Housesteads. Her så vi både steinmur og rester av et romersk fort.
Deretter kjørte vi til Durham, og så katerdralen der og så endte vi i Scarborough. Nå påstås det at engelske badebyer er ved å få et sentimentalt oppsving. Jeg skal ikke mene mye om dette, men det er fremdeles mulighet for forbedringer her altså.




 




 Dag fire
Brontë Parsonage! jeg innrømmer glatt at når jeg får, eller tar, ansvar for å legge opp forslag til reiserute så putter jeg gjerne inn et sted eller to jeg har fryktelig lyst til å besøke. Som for eksempel barndomshjemmet til søstrene Brontë. Få forfattere er så spennende som disse tre søstrene, som fra en relativt skjermet tilværelse har skrevet bøker som fremdeles gleder nye lesere.
Og etter at alle entusiastisk hadde tilbrakt tid her kjørt vi over lyngheier i Yorkshire og jeg satt klistret til vinduet og drømte om et lite glimt av Heathcliff. Nåja, jeg er egentlig glad vi ikke møtte Heathcliff, han ville sikkert ikke likt turister.
Deretter dro vi innom en outlet og tilbrakte litt kvalitetstid der ( effektiv shopping er bedre enn seigpining gatelangs i storby) og så kjørte vi til Wales og Llandudno som var en fin liten badeby. Nåja, jeg vet ikke om veldig mange ble fristet til å bade for veldig varmt var det ikke.




 







Dag fem
Hittil hadde vi hatt latterlig flott vær, sol og blå himmel og bare noen symbolske skyer innimellom for å minne oss om at vi tross alt befant oss i Skottland og England. Men denne dagen, når vi skulle kjøre gjennom Snowdonia, da var det tåke. Ihvertfall helt til vi hadde passert Snowdonia og nærmet oss Aberystwyth. Da letnet det betraktelig og når vi gikk langs strandpromenaden og satt på piren skinte sola som bare det.
Vi var i Aberystwyth for nitten år siden og det er alltid spennende å komme tilbake til sånne små steder man har gode minner fra. Hit var det fint å komme tilbake, mye var som vi husket og mye var bedre og tydeligvis nyoppusset.



Dag seks
Enkelte i familien er mer begeistret for Top Gear enn andre, men alle hadde fått med seg at en av favorittveiene til gutta krutt er i Wales. Så, planen var å kjøre den, ta kule bilder og være superturister. Og så regnet det fra lavt skydekke. Helt til vi hadde passert fjellene og holdt stø kurs mot Bristol hvor Skins som enkelte andre i familien ser på ble spilt inn...
Og så kjørte vi til Bath for å stifte bekjentskap med Jane Austen, romerske bad og en og annen butikk.









Dag syv
Og så kjørte vi til London og leverte bilen.




Og London fortjener et eget innlegg.

Angående det å kjøre bil i Storbritannia så er jeg kanskje ikke den rette til å uttale meg, ettersom jeg satt ved siden av sjåføren og var selvutnevnt kartleser. Nå har jo den jobben blitt atskillig enklere takket være GPS og google maps, men noen må jo plotte inn adresser også...Og tro meg, ikke alle stedsnavn i Wales er like lette å stave. Men det jeg kan si, er at jeg er dypt og inderlig takknemlig for at Høvdingen er en stødig sjåfør og at vi kan komme oss rundt både på hovedveier og krøtterstier.
Og så kunne vi kanskje vært flinkere til å overstyre GPS-dama, som til tross for utsøkt høflighet tidvis sendte oss på ville veier som visstnok skulle være både smarte og tidsbesparende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar